onsdag 12. mai 2010

Hva handler ”Ja, vi elsker dette landet” om, og trenger vi en nasjonalsang?

Det er idag 12.Mai, og det er lite som passer bedre å skrive om, enn nasjonalsangen vår som vil bli sunget ut i de norske gater for full røst om 5 dager. Vår nasjonalsang, "Ja, vi elsker dette landet" er en sang for folket. Den ble skrevet av vår nasjonalhelt, Bjørnstjerne Bjørnson i 1870. Bjørnson jobbet i hele sitt liv for å underholde folket, og ikke minst for å bringe frem det norske. Det er hans grundige arbeid for nasjonen vår, Norge, som har gjort han til den kjente personligheten han er den dag i dag, 100 år etter hans død.

Selve sangen, eller diktet som det opprinnelig var, bærer en tekst proppet full av nasjonalistiske rim og ord. Det finnes ikke et eneste ord i teksten som beskriver noe negativt om landet vårt, Norge. Håp, tro og vilje er sentrale stikkord når vi skal skrive om hva vår nasjonalsang handler om. Dette fordi det er en sang som skal løfte vårt humør, i både gode og onde dager. "Ja, vi elsker dette landet" er også en sang som bringer landets borgere tettere, på 17.mai, vår nasjonaldag, synger vi i kor – alle som en. Vi minnes alt vårt land har vært igjennom, og ikke minst det som kan komme. Bjørnson nevner blant annet når Harald Hårfagre reddet landet. Med dette mente Bjørnson når Harald Hårfagre samlet landet til et rike, når han fikk alle nessekongene på samme lag.

Og Øyvind Skaldespiller, som kvadet landet om. Han kvadet for blant annet Håkon den gode, og Harald Gråfell. Han fikk navnet Skaldespiller siden han var så dyktig at han ødela for andre skalder. Hans kvad handlet om å ære kongen, og de andre som styrte landet. Det var kanskje også noe av grunnen til at han var en av Norges meste kjente hirdmenn.

Og ikke minst Olav den hellige, som malte korset med sitt blod.Olav den hellige som ledet et korstog rundt i norge, for å kristne landet. Han døde for sin tro, men den dag i dag er det vell lite av hans handlinger som harmoniserer med det kristendommen står for.

Alle eksemplene er personer som har samlet norge, og det er akkurat det Bjørnstjerne Bjørnson også har gjort. Han skapte en sang, som i mange 10 talls hår har sybolisert, og knyttet oss sammen, både nasjonalt, og internasjonalt.

En nasjonalsang var kanskje mer nødvendig før i tiden, når Norge var et fattig land, styrt av krig og elendighet. Den knyttet folket og ga oss håp og tro på bedre tider. Den dag i dag, Norge, et av verdens rikeste land, med velferdsordninger og med en stabil regjering, som vil det beste for oss alle. Vårt Norge, dagens Norge, trenger ikke nødvendigvis en nasjonalsang, men det er viktig å ha. Vi lever i en globalisert verden, men 17. Mai og ”Ja, vi elsker” er noe av det som bringer frem nasjonalfølelsen og tilhørigheten i oss, tilhørigheten til Norge.

1 kommentar:

  1. Nasjonalsang, flagg, nasjonaldrakter og mange andre nasjonale ting er liksom noe som pr. definisjon alle land skal ha, akkurat som grenser, ei regjering, et lovverk, hær og marine. Med nasjonalromantikken for ca. 200 år sida kom tanken om at alle grupper som har felles språk også har rett til alt dette. Men er det like gyldig i dag. Det er fortsatt mange språk som det ikke finnes noen nasjonalstat for, for eksempel kurdisk, baskisk og samisk, og det finnes språk som er så likt språket i nabolanda at det kan være tvil om at det er et eget språk, f.eks. norsk, irlandsengelsk og palestinaarabisk. Så tanken om ett språk=ett land kan være litt ukurant. Mange steder er det så stor blanding at det bare blir trøbbel av å skille ut de enkelte språkgruppene, f.eks. på Balkan. Hvor er folk friest, i et land der alle snakker samme språk, eller i en verden der det ikke spiller noen rolle hvilket språk du snakker?

    SvarSlett