A.O Vinje vs. Maurits Hansen

Som nevnt i oppgaveteksten skrev Vinje i en essayistisk stil, noe som betyr at han fletta inn referanser til andre personer, hendelser og emner, samtidig som han undrer seg, reflekterer over hendelsene han opplevde uten nødvendigvis å si at noe var bra eller dårlig - som du så pent skrev det, Elisabeth.

I teksten Luren, av Maurits Hansen går fortellingen mye mer overfladisk. Alle navn er kun på fornavn, og den eneste referansen er Christiania, som kan fortelle oss noe om når hendelseløpet var.

Mens i Vinjes tekster finner vi en helt annen skrivestil, med mange referanser hvor det er lett å se hvilken tidsepoke/ hvilket år fortellingen har hendt. Han refererer til virkelige personer, med både fornavn og etternavn. Det var nettopp dette som gjorde Vinje kjent, hans unike skrivestil iforhold til hva som var vanlig under nasjonalromantikken.


På bildet f.v Maurits Hansen, A.O. Vinje
Kile: www.wikipedia.com

Hvorfor endrer Vinje syn?

I fortellinga om Grauten på Grut endrer Vinje syn, han er ute og fisker i Orkla, når han gikk opp på land innså han at alt han hadde var en kaffekopp. Han passerer gjestegården på Grut hvor han ba om et måltid grøt. Han er skrubbsulten, og får en skål med noe som ligner mer på kaffegrut en grøt. Han er skuffet, men spiser det ettersom han er så ubeskrivelig sulten. Grunnen til at Vinje endrer syn er fordi måltidet han så lenge hadde gledet seg til, viste seg å være en av århundrets største skuffelser.

I teksten Fantefølgja endrer han ikke syn, men tviholder på et negativ instilling gjennom hele fortellingen.


På bildet ser vi Vinje, mannen bak tekstene
Kilde: www.norwegianmelodies.com

Fredag 16/4

Hva handler ”Ja, vi elsker dette landet” om, og trenger vi en nasjonalsang?

Først og fremst handler nasjonalsangen vår om håp, tro og vilje. Gjennom hele diktet nevnes norske helter som har løftet vår nasjon gjennom tøffe tider. Det er et dikt som kun bærer preg av nasjonalistiske ord og synspunkter, noe som er bra. Når vi hører sangen, gir det oss en følelse av stolthet for vårt fedreland. En dag i året, står vi sammen som nasjon – alle som en, og synger vår nasjonalsang, for å kunne minnes alt vårt land har vært igjennom, og ikke minst alt det vi skal igjennom. Vi har trengt en nasjonalsang, noe norsk, en sang som er intet annet en norsk. Spesielt på den tiden, hvor det ikke var flust av dyktige skribenter og musikere. Den dag idag er det ikke like nødvendig med en nasjonalsang, men jeg vil selv påstå at vi drar nytte av å ha noe som er vårt.

Når kom forestillingen om "det norske"?

Når kom forestillingen om ”det norske”?

Offisielt kan vi si at forestillingen av det norske kom i 1814, den 17.mai. På den dagen, hvor vi fikk vår egen grunnlov. Men uoffisielt så kan det tyde på at det fantes tegn til patriotisme tidligere. I følge vår kjære norskbok, Spenn, var det en gruppe norske studenter i København som gikk under navnent, ”Det Norske Selskab”. De produserte dikt med titler som ”Norges skål”, et tegn på kjærlighet til fedrelandet Norge.


På bildet kan vi se medlemmer i det norske selskab i København.
Kilde: www.wikipedia.no

Hva er det norske?

Hva er det norske?

Når jeg tenker på hva det norske er, er det et sentralt stikkord som dukker opp i hodet mitt, 17 mai. Den 17 mai 1814 fikk norge sin egen grunnlov. Noe som understreket at vi nå var et selvstendig land, med våre egne lover og regler, uavhengig av Sverige og Danmark. 1814 var et sentrealt år i norsk historie, samme år som vi fikk vår egen grunnlov fikk vi også vår egen hovedstad, Christiania.

I dag feirer vi 17. Mai, alle som én, uansett bakgrunn. Vi feirer landet vårt og det å være norsk i våre nasjonaldrakter og andre penklær. Det norske moarkri står på slottet og vinker til befolkningen, noe som er med på å bevise at Norge er et herlig, men ikke minst trygt land å bo i. 17. Mai, vi får det ikke mer norsk en det.


Bildet viser Karl Johans Gate på 17. Mai, med det norske slott i bakgrunnen
Kilde: wwww.tv2.no