Hva handler ”Ja, vi elsker dette landet” om, og trenger vi en nasjonalsang?

Det er idag 12.Mai, og det er lite som passer bedre å skrive om, enn nasjonalsangen vår som vil bli sunget ut i de norske gater for full røst om 5 dager. Vår nasjonalsang, "Ja, vi elsker dette landet" er en sang for folket. Den ble skrevet av vår nasjonalhelt, Bjørnstjerne Bjørnson i 1870. Bjørnson jobbet i hele sitt liv for å underholde folket, og ikke minst for å bringe frem det norske. Det er hans grundige arbeid for nasjonen vår, Norge, som har gjort han til den kjente personligheten han er den dag i dag, 100 år etter hans død.

Selve sangen, eller diktet som det opprinnelig var, bærer en tekst proppet full av nasjonalistiske rim og ord. Det finnes ikke et eneste ord i teksten som beskriver noe negativt om landet vårt, Norge. Håp, tro og vilje er sentrale stikkord når vi skal skrive om hva vår nasjonalsang handler om. Dette fordi det er en sang som skal løfte vårt humør, i både gode og onde dager. "Ja, vi elsker dette landet" er også en sang som bringer landets borgere tettere, på 17.mai, vår nasjonaldag, synger vi i kor – alle som en. Vi minnes alt vårt land har vært igjennom, og ikke minst det som kan komme. Bjørnson nevner blant annet når Harald Hårfagre reddet landet. Med dette mente Bjørnson når Harald Hårfagre samlet landet til et rike, når han fikk alle nessekongene på samme lag.

Og Øyvind Skaldespiller, som kvadet landet om. Han kvadet for blant annet Håkon den gode, og Harald Gråfell. Han fikk navnet Skaldespiller siden han var så dyktig at han ødela for andre skalder. Hans kvad handlet om å ære kongen, og de andre som styrte landet. Det var kanskje også noe av grunnen til at han var en av Norges meste kjente hirdmenn.

Og ikke minst Olav den hellige, som malte korset med sitt blod.Olav den hellige som ledet et korstog rundt i norge, for å kristne landet. Han døde for sin tro, men den dag i dag er det vell lite av hans handlinger som harmoniserer med det kristendommen står for.

Alle eksemplene er personer som har samlet norge, og det er akkurat det Bjørnstjerne Bjørnson også har gjort. Han skapte en sang, som i mange 10 talls hår har sybolisert, og knyttet oss sammen, både nasjonalt, og internasjonalt.

En nasjonalsang var kanskje mer nødvendig før i tiden, når Norge var et fattig land, styrt av krig og elendighet. Den knyttet folket og ga oss håp og tro på bedre tider. Den dag i dag, Norge, et av verdens rikeste land, med velferdsordninger og med en stabil regjering, som vil det beste for oss alle. Vårt Norge, dagens Norge, trenger ikke nødvendigvis en nasjonalsang, men det er viktig å ha. Vi lever i en globalisert verden, men 17. Mai og ”Ja, vi elsker” er noe av det som bringer frem nasjonalfølelsen og tilhørigheten i oss, tilhørigheten til Norge.

A.O Vinje vs. Maurits Hansen

Som nevnt i oppgaveteksten skrev Vinje i en essayistisk stil, noe som betyr at han fletta inn referanser til andre personer, hendelser og emner, samtidig som han undrer seg, reflekterer over hendelsene han opplevde uten nødvendigvis å si at noe var bra eller dårlig - som du så pent skrev det, Elisabeth.

I teksten Luren, av Maurits Hansen går fortellingen mye mer overfladisk. Alle navn er kun på fornavn, og den eneste referansen er Christiania, som kan fortelle oss noe om når hendelseløpet var.

Mens i Vinjes tekster finner vi en helt annen skrivestil, med mange referanser hvor det er lett å se hvilken tidsepoke/ hvilket år fortellingen har hendt. Han refererer til virkelige personer, med både fornavn og etternavn. Det var nettopp dette som gjorde Vinje kjent, hans unike skrivestil iforhold til hva som var vanlig under nasjonalromantikken.


På bildet f.v Maurits Hansen, A.O. Vinje
Kile: www.wikipedia.com

Hvorfor endrer Vinje syn?

I fortellinga om Grauten på Grut endrer Vinje syn, han er ute og fisker i Orkla, når han gikk opp på land innså han at alt han hadde var en kaffekopp. Han passerer gjestegården på Grut hvor han ba om et måltid grøt. Han er skrubbsulten, og får en skål med noe som ligner mer på kaffegrut en grøt. Han er skuffet, men spiser det ettersom han er så ubeskrivelig sulten. Grunnen til at Vinje endrer syn er fordi måltidet han så lenge hadde gledet seg til, viste seg å være en av århundrets største skuffelser.

I teksten Fantefølgja endrer han ikke syn, men tviholder på et negativ instilling gjennom hele fortellingen.


På bildet ser vi Vinje, mannen bak tekstene
Kilde: www.norwegianmelodies.com

Fredag 16/4

Hva handler ”Ja, vi elsker dette landet” om, og trenger vi en nasjonalsang?

Først og fremst handler nasjonalsangen vår om håp, tro og vilje. Gjennom hele diktet nevnes norske helter som har løftet vår nasjon gjennom tøffe tider. Det er et dikt som kun bærer preg av nasjonalistiske ord og synspunkter, noe som er bra. Når vi hører sangen, gir det oss en følelse av stolthet for vårt fedreland. En dag i året, står vi sammen som nasjon – alle som en, og synger vår nasjonalsang, for å kunne minnes alt vårt land har vært igjennom, og ikke minst alt det vi skal igjennom. Vi har trengt en nasjonalsang, noe norsk, en sang som er intet annet en norsk. Spesielt på den tiden, hvor det ikke var flust av dyktige skribenter og musikere. Den dag idag er det ikke like nødvendig med en nasjonalsang, men jeg vil selv påstå at vi drar nytte av å ha noe som er vårt.

Når kom forestillingen om "det norske"?

Når kom forestillingen om ”det norske”?

Offisielt kan vi si at forestillingen av det norske kom i 1814, den 17.mai. På den dagen, hvor vi fikk vår egen grunnlov. Men uoffisielt så kan det tyde på at det fantes tegn til patriotisme tidligere. I følge vår kjære norskbok, Spenn, var det en gruppe norske studenter i København som gikk under navnent, ”Det Norske Selskab”. De produserte dikt med titler som ”Norges skål”, et tegn på kjærlighet til fedrelandet Norge.


På bildet kan vi se medlemmer i det norske selskab i København.
Kilde: www.wikipedia.no

Hva er det norske?

Hva er det norske?

Når jeg tenker på hva det norske er, er det et sentralt stikkord som dukker opp i hodet mitt, 17 mai. Den 17 mai 1814 fikk norge sin egen grunnlov. Noe som understreket at vi nå var et selvstendig land, med våre egne lover og regler, uavhengig av Sverige og Danmark. 1814 var et sentrealt år i norsk historie, samme år som vi fikk vår egen grunnlov fikk vi også vår egen hovedstad, Christiania.

I dag feirer vi 17. Mai, alle som én, uansett bakgrunn. Vi feirer landet vårt og det å være norsk i våre nasjonaldrakter og andre penklær. Det norske moarkri står på slottet og vinker til befolkningen, noe som er med på å bevise at Norge er et herlig, men ikke minst trygt land å bo i. 17. Mai, vi får det ikke mer norsk en det.


Bildet viser Karl Johans Gate på 17. Mai, med det norske slott i bakgrunnen
Kilde: wwww.tv2.no